søndag 13. november 2016

Fra kaldt til mildvær

Lørdagen startet med 16 kuldegrader, og det virket noe usannsynlig at det meldte regnværet på ettermiddagen kom til å inntreffe. Det ble gradvis mildere, men plussgrader ble det aldri på lørdag, og regnbygene kom heldigvis som snø. Utover dagen i dag har det blitt mildt, og snøen glir av rekkverk og tak. Tipper de store grantrærne er fornøyde, når de nå slipper å bære så tungt. Jeg har jo ristet av mye snø på busker og trær i hagen, med skogen må nesten klare seg selv. Det gjør den også, med unntak av et enslig furutre, som må møte våren med en litt skeiv krone og to greiner i minus. Stakkars, den ser litt tufs ut, men bruddet er fint så jeg tror kanskje det vil gå bra med den. Om mange år blir den kanskje den krokete og rare furua?

Jeg har fått nye varer fra Frankrike til nettbutikken min. Det er utrolig nok salg av hageredskaper gjennom hele året, men det er da litt stas å kunne vise frem produkter som passer til sesongen også. Fabrikken som produserer vannkannene har også produkter til vedfyring. Det blir spennende å se om det blir salg av dette også. Mannfolk handler godt med økser, så det er ikke helt umulig.



Kuldegradene på lørdagen avtok i sola, men kjøttmeisen satte stor pris på griseflesket som ble hengt ut. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den kalles talgokse enkelte steder. Uka som gikk kom nemlig den kvarte grisen i hus. Fettet har småfuglene mye bedre av enn meg, så det pakkes som fuglemat. Da kan jeg være helt i flere uker fremover. Når fugleneket kommer litt ut i desember er det duket for fest!


På søndagsturen i dag raste snøen av trærne, og det var nesten en fornemmelse av vår når det lukta friskt granbar av greiner som igjen prøvde å rette seg opp. Om fem og en halv uke snur sola. Det er det jammen verdt å feire.

søndag 6. november 2016

To hagedager med en ukes mellomrom

Jeg hadde planlagt å notere ned forrige helg og denne helgens gjøremål i hagen. For endelig var det et par hele dager uten avtaler eller gjøremål. Den første helgen, altså forrige helg, var målet å få alt opp av bakken, som skulle opp - og ned i bakken, det som skulle ned. Det var meldt kaldere og litt snø så denne helgen var planen og rydde litt i stauder og busker som stakk over bakken. At det skulle bli så store kontraster hadde jeg ikke forestilt meg.


Utsikten mot skogen er helt upåklagelig en flott høstdag. Dette ble altså tatt forrige lørdag, 29. oktober.


Men det er mye vakkert i hagen også. Selv om denne har røde blader hele året, blir den mye mer intens nå på høsten. Rosebuskene i bakgrunnen lager den gule fine tonen. Litt sørgelig å vite at alt dette vakre nå ligger under mengder av snø. Noe snø er ristet bort, men tror kanskje jeg må regne med noen greinknekk. Det blir spennende å se til våren.


Denne klematisen vokser som ugress og jeg prøver intenst å få den vekk hvert år. Også i år så blir det travlere på høsten, lukingen avtar og vips er den over hele rosebusken igjen. Men når sola skinner, eller det er frost og rim i de vakre frøstandene, ja da tenker jeg at den egentlig burde få permanent oppholds tillatelse..


Det var faktisk meldt kaldere, så årets første hjemmelagde fuglemater ble hengt ut. Litt fett, og masse godt av frø, nøtter og frukt. Den var helt tom i dag - for å si det slik...


Foruten min hageinteresse, er jeg også veldig glad i mat. Og helst kortreist og med god smak. Denne helgen hadde jeg vært så heldig å få en lokalmatkasse med masse deilig helgemat. Matkassen er egentlig for de som reiser oppover Numedal, Hallingdal og Sigdal til hyttene sine - men fordi jeg ytret noe om at vi andre matvrak også måtte få prøve fikk jeg hente en litt nærmere. Helt fantastisk. Så da ble det grillede kjepølser med tyttebærketchup, sennep og hjemmebakte potetlomper på bålpanna i hagen. Det er ikke så langt unna det helt ultimate måltid det der. Grilling på bålpanna kan jeg jo fortsette med, men i dag var det ikke tema.


Når det går litt tid mellom hver luking, så rekker det å dukke opp noen morsomme planter også. Her er det et lite tre som sto bortgjemt under spireabusken min. Den var så morsom med sine fire blader i to farger. Den måtte bare foreviges. Litt usikker på hva det er, lurer på om det kan være fra asalene. Det er nå egentlig ikke så viktig, for noe tre blir det aldri.


Og så var det kræsj, bom, bang! Milde himmel - jeg så egentlig frem til et lite snødryss, da blir det så mye lysere her i skogen. Det var bare det at det lille snødrysset tok med seg hele storfamilien, og landet 50 cm snø i hagen. Mye av den var søkk våt og blytung også. Hekken har nå fått ristet av seg det verste. Noen andre busker er det ikke noe vits i å grave frem. Det er bare så uendelig mye som må vekk. Her tror jeg det blir mye beskjæring til våren altså. Spireaen min som jeg former som er kule er alt annet enn en kule nå. Lykken er at jeg i alle fall fikk ordnet det som skulle opp og ned av bakken forrige helg. Og alt er godt innpakket av snø i tilfelle det skulle bli kaldere. Tele var det ikke i bakken da all snøen kom.


Lørdagen var jeg borte og mannen var grei og forbarmet seg over drivhuset. Det står derfor heldigvis fortsatt helt og fint.


Fuglemateren er fylt opp, nå må de jo få masse mat, de stakkars små som ikke har reist sørover. Forrige helg kvitret de omtrent som på våren, i dag var det nesten helt stille på stakkarne.


Jeg er litt usikker på hvordan dette epletreet takler vinteren. Litt mye blader på fortsatt synes jeg, men det vil vel helst gå bra. Gutta lurte på om jeg hadde begynt å øve på å gå rundt juletre, men det var da bare snø som skulle trampes ned rundt stammen. Musa skal i alle fall ikke få ødelegge treet mitt, og i år har det vært store mengder av mus.

Jeg har ledige dager neste helg også - antar kontrastene ikke blir så store. På tide med snølykter og islykter kanskje..