tirsdag 27. desember 2011

Stille etter stormen

Også her i Vestfold har stormen Dagmar vært innom, men jeg skal ikke klage. Så på nyhetene et stakkars veksthus som ikke lenger var til store nytten, her har det ikke vært slik. Det har blåst ned noen trær i skogen rundt, og furua mi har fått ruska skikkelig i håret, så nå ligger det furunåler og furukongler over alt i hagen, men det er tross alt greit å rydde opp. Men med vind og mildvær forsvant julesnøen vi hadde, og opp kom jammen krokusen. Den står med sine grønne spirer. Bladde i noen bilder, og fant ut at den sto slik i mars i år også, men det går nok en stund til før den blomstrer! Koser meg på vårminner i mens, og vet at snart blir det slik en gang til - nå har jo sola snudd. Fortsatt god romjul!

lørdag 24. desember 2011

tirsdag 20. desember 2011

Besøk av en herre med frakk

I år har jeg fylt melkekartonger med meisebollefyll - og meisene storkoser seg.
Da jeg skulle ut og forevige de små gule og blå - fikk vi jammen besøk av en til.
Tror nok jeg syntes det var mer moro enn de små gule og blå... :)


søndag 18. desember 2011

Deilige kong Vinter!

Etter flere dager med is og glatte, syntes jeg ikke jeg fant noe vakkert i hagen lenger. Tanken med å ha noe fint i hagen hele året ble sørgelig stusselig. Heldig for meg, så fikk jeg hjelp av kong vinger. Et fint snølag som festet seg til isen, så det ble snøføre igjen, og rim og snø på plantene. Her er noen av inntrykkene. I år husker jeg også på å måke frem til koseplassen min i hagen. I våres irriterte det meg at jeg visste at det var vår under furua, jeg visste krokusen og snøklokkene var der - men jeg måtte jo vasse i meter med snø for å nyte det. Nå skal det måkes vei, så jeg får med meg alt! La det snø, la det snø, la det snø! :) Snøen beskytter godt mot kulda - hvis den kommer - og den kan brukes til noe godt!
Svenske asalen i julepynt

Rosehagtorn kan være vakkert om vinteren. Flotte siluetter av greinene.

Frøkapsler av Iris med snø.

Hever jeg blikket utover hagegjerdet senker skuldrene seg skikkelig, og julefreden siger inn.

Og det er lov å lage snølykter for voksne også...

tirsdag 13. desember 2011

Små eviggrønne

Fant et godt tips, jeg tenkte å dele med flere. Nå før jul er det lett å få tak i mange ulike typer eviggrønne i småpotter, til en billig penge. Prøv noen forskjellige - og plant de ut til våren. (Der kommer min utfordring - de skal jo ha litt stell i noen måneder, og inneplantestell er jeg ikke spesielt god på!) Jeg har kjøpt tre ulike, her er en - og den lever enda!

torsdag 8. desember 2011

Ut og leke i snøen!

Det er akkurat nå det er kjekt å ha noen barn som liker å base i snø. Her laver det ned snø, tung og våt. Skikkelig koselig og hvitt blir det, men det er meldt enda mildere, så i morgen tror jeg at podene skal få lov til å få snø i nakken! Da kan de få bli med ut i hagen og riste av all snøen, så ikke jeg får hull i hekken på grunn av greinbrekk. Det deilige er jo at da kan vi drikke kakao og spise pepperkaker etterpå, og nyte et lite stykke morsomt arbeid. :) God førjulstid!

søndag 27. november 2011

Deilige adventstid!


Hva hadde denne mørke tida vært, hvis vi ikke hadde hatt advent og jul? Jeg bor midt i skogen, og så fort det blir 1. søndag i advent skynder jeg meg å få på adventslys ute. Da blir det litt mindre mørkt om kvelden. :) Jeg har prøvd meg med flere varianter av lyssetting. Den tradisjonelle eviggrønne kjeglen, i kirsebærtreet og i hengeselja. Så lenge det ikke er snø er det flott med lys i hengeselja, men den raver ikke så voldsomt i terrenget, så både selja og lysene forsvinner fort i snøen, hvis det først detter ned endel hvitt. Nå er det meldt litt kaldere også, så da får islyktene litt lenger levetid, og kan kanskje lages ute. I mellomtiden ryddes det plass i fryseren, så kan jeg ha islykt allikevel, jeg!

torsdag 24. november 2011

Det blomstrer i hagen!

Det blir litt mørk bakgrunn, men det er faktisk mørkt både før og etter jobb om dagen!
Det blomstrer i hagen! Dette er slik jeg bare leser om, og ikke legger merke til hjemme hos meg selv, før nå. Vrihasselen står stor og flott og er lesset av blomster, og har liksom pyntet seg før jul. Den sto sikkert slik i fjor også ( og året før der..), men i fjor var det så kaldt, og så mye snø, at da så jeg det bare ikke. Men i år derimot.. :) Nå må jeg legge ut på vandring, bare for å se hvordan det står til med den, og om den fortsatt er like fin. Har en rød variant også, men den blomstrer foreløpig ikke. Jeg er veldig glad i snø og skikkelig vinter, men skal den la vente på seg, så har jeg funnet noe å følge med på så lenge!

onsdag 16. november 2011

Fjern de syke bladene nå!

Meldugg har jeg hvert år på lønna, litt jobb å plukke vekk, men verdt det!
Nå har nesten alle bladene ramlet av, og jeg har vært på en liten innsamling av blader med sykdom på.
Har erfart at dette lønner seg. Har sett virkningen av å plukke bort syke blader spesielt på rosene og på lønnen. Det blir vesentlig mindre angrep av sykdom året etter, når jeg har vært flink høsten før, og fjernet de syke bladene. Da blir det litt færre soppsporer som får overvintre rett under matfatet sitt.

tirsdag 15. november 2011

Vakkert på høsten

Denne uka ser det ut til at kulda kommer skikkelig. Ned mot ti blå på natta. Etter det kommer vel også de mest seigliva staudene og buskene til å bli litt mer stusselig, så nå har jeg tatt meg en tur ut for en siste oppfrisking om hva som virkerlig er flott nå seint på høsten. Litt greit å huske på til våren, når jeg i min iver spar og flytter rundt. :)
Blomsterstand av Astilbe blir vakkert til rosebuskens gule bladverk


Bladfellende Rododendron, Sedum og Cypress i vakkert samspill.

Siste krampetrekning fra en valmue, Denne klarer garantert ikke mer kulde,
men har vært vakker så lenge.

Maisplantene danner flotte skulpturer i kjøkkenhagen.
Dette er fra Geitmyra i Oslo

Mangold, eller bladbete. Farger opp med sine gule og røde stilker.

Dette er blitt min favoritt i kjøkkenhagen i år - grønnkål!

mandag 14. november 2011

Vekstskifte

Da jeg satte hvitløk i år, nevnte jeg litt om vekstskifte.  Her er planen jeg bruker når jeg lager vekstskifte i kjøkkenhagen. Men først – hvorfor driver jeg med vekstskifte? Jeg liker ikke å bruke sprøytemidler i hagen min, og for å unngå det, er vekstskifte et nøkkelbegrep. Ved å være bevisst på hva som vokser når og hvor, kan jeg forbedre jorda, som igjen gir bedre og sterkere planter, som igjen klarer seg bedre mot sjukdom og skadedyr. I tillegg roter jeg det til for de skadedyra som liker å overvintre i jorda, men som trenger samme plante også til neste år for å trives. I tillegg prøver jeg å sette sammen planter som gjør hverandre gode, som for eksempel løkplanter som skremmer bort gulrotflue, som er et skadedyr på gulrot. Innimellom planter jeg også ringblomst, erteblomst, kornblomst, noen kryddervekster og blomkarse. Dette er planter som tiltrekker seg nyttige små insekter, som gjerne hjelper til med å holde skadedyra under kontroll. Jeg har en bitte liten kjøkkenhage, med noen bærbusker og rabarbra i den ene enden, et lite felt med krydderplanter i den andre enden, og fire små felter på midten. Det er disse fire små feltene jeg gjennomfører vekstskifte i.


Det første året har jeg planter som tilfører nitrogen til jorda. Jeg har holdt meg til bondebønne, blomsterert og sukkerert. Nå har jeg imidlertid lest så mye godt om voksbønne, at den også må testes til våren. Jeg har funnet ut at det som fungerer mest praktisk for meg, er å slå ned noen stolper, og binde ned tråder fra denne. Dette er enkelt, og er ikke vrient å flytte på til neste år. Her slynger plantene seg oppover trådene. Kløver er fint som bunndekker, hvis det er behov for vekster til å dekke den bare jorda. Planen for neste år blir å plante bønne innimellom, så får vi se hvordan det fungerer.


Det andre året har jeg kål. I år har det vært rødbladet grønnkål som har vært favoritten. (Den er jeg ute og høster av enda, og den blir bare bedre av en frostnatt eller to.) Hadde jeg hatt større plass skulle jeg nok ha prøvd blomkål og brokkoli også.  Ytterst i feltet, mot grensen til 3.års feltet, har jeg purre og løk. Får se hvilke vekster det blir neste sesong, blir sikkert noe å velge i, når frølistene dumper i kassa over nyttår.
Det tredje året har jeg gulrot (inn mot purren og løken på 2.års feltet), og salat. I år ble det bladsalat, ruccolasalat (kan ikke leve uten) og reddik, i tillegg til gulrot. Gulrota endte forresten på størrelse med knaskerøtter, veldig gode, da!

Siste året har jeg en plante som vokser og rusker opp i de dype jordlag – da er det potet som gjelder. Nypotet til bekkørret er supergodt. Og marken til ørreten finner du garantert i kjøkkenhagen. J Innimellom potetene pleier jeg å så noen ringblomstfrø.

I tillegg til vekstskifte tilfører jeg hønsegjødsel og kugjødselkompost. Jeg har ihvertfall hittil ikke vært mye plaga av utøy i kjøkkenhagen. Dette var en superkort beskrivelse av emnet vekstskifte. Det finnes mange meninger, men det gode med levende materiale, er at det finnes ingen eksakt fasit. Jeg har prøvd og feilet, for å finne ut min greie, og til neste år må jeg teste ut noen tips jeg har fått på bloggen, så lærer jeg enda noe nytt!

mandag 7. november 2011

Hvitløk

Det er fortsatt mildt her i Vestfold, og ikke tele i jorda. Så i helgen har jeg satt hvitløk. Planla det i fjor også, men da kom det plutselig snø. Endel løk tåler å bli satt så sent som nå, selv om det begynner å bli i siste liten. :) Hvitløk er mye mer hardfør, enn mange tror. Den foretrekker porøs jord, gjerne med litt høyt kalkinnhold. Har du kjøkkenhage er det lurt å ha tenkt gjennom et vekstskifte - skal skrive litt mer om det neste gang. Planlegging av vekstskifte er nemlig en fin vinteraktivitet. :)

Hvitløksfeddene satte jeg ned en og en, ca 5cm dypt, med spissen opp - og med ca 10 cm planteavstand. Det er nok anbefalt planteavstand på 15 cm, så mine står nok litt tett. Resultatet er i så fall at de blir litt mindre. Blir ikke løken perfekt, så kommer det sikkert opp noe godt hvitløksgress i hvertfall! Hvitløk kjøpt til dette formålet klarer seg trolig best i norsk klima, og skal også ha friske fedd, men det kan skal gå bra å sette hvitløk kjøpt i butikken også. Vet noen setter fedd på våren også, og får hvitløk på høsten. Å sette løk på våren, og ta opp på høsten, anbefaler blant annet Christian Gartner i sin Horticultura, hagebok fra 1694. Har du erfaring med det så skriv det gjerne under kommentarer!

Så da er det vel bare å vente til neste høst da, før jeg kan bruke egen hvitløk i maten. Venter i spenning på våren. :)

torsdag 3. november 2011

Krans til allehelgensdag

På mandag feiret vi Halloween - den norske versjonen - Alle helgens dag, er til søndag. Da er det mange som tenner lys og legger ned krans på sine gravsteder. Hvorfor ikke gå ut i hagen og finne litt grønt og lage en krans? Du får en krans som ingen andre har, og har du som meg, klart å skaffe deg en Thuja, ja da har du i hvertfall eviggrønt nok! :) Ikke dumt å klippe litt bort her og der. Her følger et tips til hvordan en krans kan lages.


Jeg tok utgangspunkt i en ferdig halmkrans. Da trenger du bare en god saks, og litt grønn ståltråd.


Lag små buketter av grønt, og surr det fast med ståltråden. Jeg er litt nøye på å dekke sidene også, for synes ikke halmkransen er så lekker akkurat. Kan godt surre grønt rundt hele, hvis du allikevel har nok å ta av. Bruker du lyng av noe slag (tyttebærlyng blir kjempefint), er det spesielt lurt å lage små buketter først. Da blir kransen mer jevn. Og så er det bare å fortsette å legge lag på lag, og surre imellom, til du har kommet helt rundt.


Her har jeg brukt en god blanding av det jeg har i hagen. Blir vel en smakssak hva man liker, men jeg synes ikke det gjør noe å ha litt ulikt. Blir bare litt variasjon og spill i det grønne. Da har du basisen av en grønn krans, og er klar til å pynte!


Jeg er ikke så veldig glad i sløyfer og denslags. Kanskje til jul, men ikke allehelgen. Da liker jeg det enkelt. Synes ikke jeg trenger så mye heller, når det grønne er så variert. Her har jeg brukt et par store kongler, og noen kvister med lilla voksblomst (Chamaelaucium uncinatum).  De holder seg godt lenge, selv om det skulle bli litt kaldt - og så er de bare å nappe ut, når de ikke er fine lenger.

Ut i hagen med saksa, dette er en koselig ute/inne aktivitet - lykke til!


tirsdag 1. november 2011

Bacopa - en søt tøffing

Bacopa - 'Great Pink Beauty'
I dag skriver vi november, men her på Østlandet har vi 11 varmegrader, og lite som tyder på at vinteren er i anmarsj akkurat i dag. Jeg har hatt noen frostnetter, ned mot - 5 grader, så mange av sommerblomstene i bedene har takket for seg. De som står i krukke har imidlertid klart seg. Slett ikke verst å ha sommerblomster fra april til november! Bacopa er en av mine favoritter på våren. Min erfaring er at den er nesten like tøff som stemor, men trenger litt mer herding på våren, siden den ofte kommer rett fra varmt gartneri. Fordelen med Bacopa er at den ikke blir stusselig utpå sommeren, og nå står den og er større en noen gang, og blomstrer som bare det! Det er verdt å huske på hvilke planter som står seg lengst, når valgets kval kommer til våren. Det er jo fint med lyng og høst nå også, og den hvite utgaven av Bacopa er lekker til rød høstlyng. Har du ikke prøvd den anbefaler jeg deg å vurdere den til våren.

torsdag 27. oktober 2011

En altfor lang pause

Da var jeg tilbake i bloggen.
Trengte en lang pause fra all blogging etter 22. juli. Ble helt feil for meg å drive med dette - og måtte bare bruke tid til å finne tilbake til motivasjon. Men nå er den der! (Fant den i hagen, så klart!)
Til dere som følger bloggen min, må jeg bare beklage - men slik måtte det bare bli i år.
Måtte det aldri komme en ny 22. juli. Mange varme tanker til alle berørte.
Sensommeren og høsten har blitt brukt til å rydde og rense opp. I dag er det grått og trist, men mildt. Blomkarsen, og noen stauder har takket for seg, etter et par frostnetter, men det har ikke vært mer kaldt enn at mange av sommerblomstene står fortsatt fint. Kan ikke klage på det, når vi snart skriver november! :)
Så nyt høsten! Her er bøka i all sin prakt i sola (den finnes jo der over skydekket et sted..)
Straks tilbake med mer - lover! :)

mandag 11. juli 2011

Snart tomater - og litt om Lindesbergs krukker

Noen som husker kanskje tomatplantene mine fra i vinter, de jeg lagde av to skiver tomat? Nå har de blitt riktig store, og koser seg bak garasjen. Blomster og noen veldig små grønne tomater har det også blitt. Jeg pleier å ha busktomat, som bare trenger vann og gjødsel. I år ble det altså vanlig tomat, så jeg har måttet knipe av de grønne blindskuddene som kommer i bladhjørnene, og binde opp litt mer enn til busktomaten, men jeg har da fått det til. Jeg har ikke veksthus, så plantene står i solveggen, sørvendt. Her er det lunt og godt. Jeg har plantet de i Lindesbergs isoporkrukke. Lurer du på å kjøpe en stor krukke i år, så ville jeg ha vurdert isoporkrukkene fra Lindesberg.  I tillegg til at de er store og gode, veier de ikke stort, og er dermed enklere å flytte på. (Selv om de blir tunge nok, med planter og jord) Jeg kjøpte mine i fjor, og har gode erfaringer med overvintring i de også. På høsten og vinteren beskytter de litt mot kulde, og nå på sommeren isolerer de mot varmen, og holder godt på fuktigeten. Denne krukka har jeg bare fylt med dreneringskuler i bunnen og kugjødselkompost. Har tilført litt ekstra næring også, en gang i uka, så det blir store fine planter. Nå venter jeg bare på litt sol og varme, så tomatene skal bli røde og søte.

torsdag 7. juli 2011

Gamle roser i Norge

Jeg var tidligere i uka med på en rosevandring i regi av Norsk Roseforening og prosjektet for klonsamling av gamle hageroser på Østlandet. Norsk Roseforening driver med omfattende kartlegging av gamle hageroser som er eldre enn fra 1950. Endel av de er samlet inn til dyrking på UMB på Ås, og ut fra disse skal det igjen lages en samling av gamle roser man mener er verdt å ta vare på for ettertiden. Nå står det mange sorter til registrering, men når om noen år blir laget en skikkelig samling med navn og historie, så kommer det til å bli vel verdt å ta turen for å kikke. Mer om prosjektet, og hva norsk roseforening driver med finner du på www.norskroseforening.com
Et par smakebiter fra samlingen som står til registrering.




mandag 4. juli 2011

Prinsessen i skogen

På moseplassen er det nå markblomstkonkurranse. Tenkte jeg ville oppfordre til å bli med på den. Enklere hyttehaging finnes nesten ikke, enn å bare ta vare på de markblomstene som finnes der du der. Som nevnt så har vi hytte i skogen, og der er det så masse skogstorknebb. Den står ikke superlenge i vasen, og drysser veldig, men den danner så fine buketter der ute. Denne frøkna har slått seg sammen med en bregne, og pryder en sliten vegg.

Hyttehaging

Juli og sommer betyr ofte ferietid og hyttekos. Vi som liker å hage hjemme, vil ofte også hage litt på hytta, men det er ikke alltid like enkelt. Det må være noe som er greit og klarer seg selv, slik at det er fint og frodig når vi kommer på ferie, og samtidig ikke tar så mye tid. Ofte er jo hytta også på litt stusselig jordsmonn, enten ved sjøen eller på fjellet. Her er et tips på hvordan jeg har løst det, med hytte i skogen.
Jeg ønsker ikke å gjøre så store forandringer på en naturtomt i skogen. Det skal være hytta i skogen, og ikke hageflekken i skogen. Jeg ønsker også å ha nytteplanter, mer enn prydplanter, og plukker gjerne en markblomstbukett for å hente blomster inn på bordet. Noe le og skjermbeplantning trenges ikke. Det ordner seg selv, og det er langt til naboen.


En helg i slutten av mai, dro vi fram denne kassa, fylte den med kvist i bunn, og hadde på omtrent like mengder skogsjord som kugjødselkompost. Skogsjorda er her ganske sandholdig. Oppi kassa satte vi jordskokk, sådde salat, grønnkål, reddik, bondebønne, ringblomst, blomsterert og gresskar. (Litt usikker på om vi rekker å få noe gresskar, men det finner vi ut av.) Det skulle være noe å høste fra sommeren, og et stykke utover høsten. Denne helga kunne vi nyte det første resultatet.
Kassa er stor nok til å holde vann en god stund, men akkurat i år har ikke det vært noe problem. Det har nesten vært mer viktig med kvisten i bunnen, så dreneringen har fungert. Pallekarmer, som man får tak i på byggevarehus fungerer også fint som kasse. Bruk da to oppå hverandre, for å få stor nok mengde jord.
Som forsøk plantet jeg også to ampler i mai. Disse tar jeg ned og setter skyggefullt og på bakken når vi ikke er der. Tanken er da at den kan ta nytte av fuktigheten i bakken, og ikke miste for mye fuktighet i sola. Heller ikke det har vært noe stort problem hittil. Jeg plantet verbena og remonterende jordbær. Begge tåler å stå litt i skyggen, begge tåler å tørke helt opp. I tillegg er jordbærene veldig søte, selv om de ikke får det helt optimalt. Og når vi er der, henger den fint i bjørketreet.

torsdag 30. juni 2011

Rabarbra

Rabarbra er godt - men skal du ha rabarbra nå etter St.Hans, så må du skjære den godt ned, og fjerne blomsterstilkene og de tykke, vedete stilkene. Det er de unge, tynne, friske skuddene som er best, og de inneholder også minst oxalsyre. Det er ikke så bra å spise for store mengder med oxalsyre, men litt går fint, og serveres rabarbraen med melk eller fløte, så skal vistnok endel av oxalsyren nøytraliseres.
Rabarbra er en staude som trenger litt godt med plass, og som med fordel kan deles på våren, så plantene ikke blir for gamle. Den er en plante for sommeren så langt, den tåler nemlig godt kjølige og regnfulle somre. (Men jeg tror nok både den og jeg hadde trivdes med litt varme og sol også.) Den kom til Norge på 1700-tallet fra Kina, og ble først brukt som medisinplante, som mange andre inførte planter. På 1800-tallet ble den tatt i bruk i mat. Jeg lager selv suppe og kake, men den brukes også masse til saft, vin, syltetøy og chutney. På Askim frukt og bærpresseri får man kjøpt masse godt av rabarbra, og på forsommeren er det også mulig å levere der. Kjempelurt hvis man ikke orker å gjøre noe med planta selv.
Jeg legger ut en oppskrift til smuldrepai, eller smuldrekake, som er lettvint og godt. Kanskje ikke så sunt, men det er jo ikke hverdagsmat.
ca 800 g rabarbra deles i biter og legges i ildfast paiform
Strø over 3 ss hvetemel og godt med sukker (ca 1 dl.)
2 dl hvetemel
1 dl sukker
1 ts kanel
125 g smør
1 neve hasselnøtter (ca 1/4 dl)
1 neve valnøtter
1 neve mandler
1 neve mørk sjokolade
Alt smuldres inn i smøret, og fordeles over rabarbraen.
Stekes ved 200grader i 40 min. midt i ovnen.
Serveres med pisket rømme med litt sukker i, og gjerne noen friske jordbær.

torsdag 9. juni 2011

Felice - en ny lavendel?

Jeg var litt oppgitt tidlig i våres, for musa hadde spist godt på noe av lavendelen min. Jeg har en fem-seks planter av Lavandula 'Hidcote', som klarer seg bra her vinterstid. Har prøvd noen andre varianter også, men med mindre hell. 'Hidcote' blir en favoritt.


Lavendel trives i godt drenert, sandholdig jord. Langs murtrappa, som har stein og sandfylling inntil, er den helt perfekt. Klipper jeg den godt ned på våren, krever den svært lite etterpå, og takker med flott langvarig blomstring fra St.hans til ut juli. Den ser altså ut til å kose seg der i solvarmen- men det var altså til musa fant den i vinter.


Da jeg dro for å kjøpe noen erstattere hadde de ikke 'Hidcote', men denne nye varianten 'Felice'. Jeg har prøvd å google den, men finner ikke stort på den, annet en at den er tidligblomstrende, og ny. Lurer på om det er noen som har erfaring med den, eller vet noe om den. Det store spørsmålet er - vil den klare vinteren her? (H3) Det vil jo forsåvidt tiden vise, men det hadde vært gøy å vite litt om den for det. Foreløpig står den i potte, og pynter opp. Den var jo drevet frem da jeg kjøpte den.

tirsdag 7. juni 2011

Meisebarn

For noen uker siden oppdaget poden at det var liv i fuglekassa hans! Gjett om han var stolt! Nå måtte vi ta en liten og smugkikk, og se - fem nye små meisebarn, som snart skal drive skadedyrbekjemping i hagen. De får sikkert noen små skadedyr av mor og far i kassa også. Jeg vet jeg har skrevet det før, men å fore på fugl om vinteren, og ikke minst se slike små nurk som dette - det er den koseligste skadebekjempingen jeg driver med i hagen. De tar ikke alle skadedyra, så noe må jeg plukke og spyle av med vann, men jeg innbiller meg at de er til god hjelp. Ikke verdens beste bilde, men jeg har ikke hjerte til å åpne lokket en gang til.

torsdag 2. juni 2011

Dillball i hagen....

Jeg er ingen stor tilhenger av skulpturer og annet stæsj i hagen min. Jeg liker å ha det enkelt, og la plantene få ha hovedrollen. Men ingen regel uten unntak. Jeg har to hagenisser, som passer på, hver for seg - og da jeg fant disse sommerfuglene i blomsterbutikken på Ås i høst, så visste jeg akkurat hvor de skulle få være. Med mye besvær, og egentlig ikke helt ufarlig fikk jeg hengt de opp under furua. Må innrømme at tanken over at de fleste ulykker skjer i hjemmet streifet meg, da jeg sto og vaglet på en krakk, og kastet snor med stein over greinene, for å få festet det hele. Det er jo ikke bare å sette krakken der den står stødig, for det står det jo stauder! Men nå hengder de da der, jeg er trygt på bakken igjen, og de skal ikke flyttes på før til høsten. Da må de nok få komme inn i varmen, for heller ikke disse sommerfuglene kommer til å trives med norsk vinter.

tirsdag 31. mai 2011

Azalea

Azalea er en altfor lite brukt plante synes jeg. Mange forbinder den bare som potteplante til jul, men de som er herdige hos oss, blir flotte busker. Den er super i surjordsbeplantninger, og enkel å ha med å gjøre. Den er vakker når den står lysegrønn med bladknopper, og enda penere når den blomstrer. I tillegg får den utrolig flotte høstfarger. Den mister bladene på vinteren, og sliter derfor ikke med sviskader av vårsola. Jeg har plassert min et sted i hagen, som jeg ikke er mye vinterstid, ellers kan det jo hende jeg ville ha fortrukket en eviggrønn Rhododendron. Denne Azaleaen tror jeg bærer navnet 'Cornelia', men sortsnavnet var strøket over med penn da jeg kjøpte den, så jeg er litt i tvil. Noen som kjenner denne - kan bekrefte/avkrefte? Uansett er jeg like hensatt når den står i knopp.

søndag 29. mai 2011

Former av busker

Da jeg var i London i fjor, ble jeg helt facinert av denne formklipte Forsythiaen i en japansk hage. Typisk meg - så må jeg hjem å prøve selv. Min Forsythia er ikke noe å formklippe, for det er bare en pisk, etter at snøen knakk den ned. Men jeg bestemte meg for å prøve meg på en Spirea. Den ble klippet etter blomstring i fjor, og stusset lett gjennom sommeren. Jeg ble noe skeptisk da snøen gikk i år, for da var buska halv, og stusselig. Spirea er imidlertid en villig sak, og spratt opp igjen, og selv om den ikke er helt kulerund, så er den formklipt! Så kan jeg prøve litt mer aktivt igjen, etter blomstring i år. Ikke formklipp vårblomstrende busker på våren, for da blir det ikke blomster.

fredag 27. mai 2011

Pinseliljer

Jeg var så heldig å få noen løk av pinseliljer for endel år siden. De har blitt flyttet, og delt, og kvitterer med å bli enda flere. De er av den gamle typen, som lukter helt herlig. Nå på kvelden fylles nesten hele hagen av duft. Fine er de å ta med inn også. De står kjempelenge. Jeg har plantet de sammen med rosebuskene. Rosene blir nesten borte, stakkars, men snart er pinseliljene borte, og rosene skal få plassen helt for seg selv.

fredag 20. mai 2011

Asparges - en grønsak med litt treg start, men så...

Her er grønsaken for de med tid til litt treg start, men belønningen blir desto bedre. Det er ingenting som smaker så godt som egenprodusert asparges. Endelig kan jeg i år høste av egne planter. Det er tredje sesongen for plantene mine. Jeg dyrker grønn asparges, det vil si planter som får sollys. Dekker du med jord, og lar de vokse mørkt, blir de hvite. Legg gjerne igjen en komentar hvis du dyrker hvite. Er veldig nygjerring på det.


I fjor kunne jeg kanskje ha høstet et par skudd, men jeg valgte å la buskene bli store og kraftige, og det har jeg fått lønn for i år. Trodde først jeg bare fikk noen få skudd, men nå kommer det mange. Selv om plantene er litt trege av seg i starten, så gir de til gjengjeld avling i mange år.


Asparges vil stå solfylt, og i sand-/moldholdig jord. Jeg gjødsler hver vår, med kugjødselkompost, og når de første skuddene viser seg, har jeg gjødslet med pelletert hønsegjødsel. Skuddene kan høstes når de er omtrent 20 cm lange, og lillefingertykke.


Da er det bare å ta de med inn på kjøkkenet. Når du bøyer den, knekker den lett i to. Den øvre er myk og fin å bruke, den nedre mer trevlete. Den trevlete går i komposten her, men er sikkert fin å koke suppe på. Erfaringer? Jeg skreller sjelden den nederste delen av stilken, men ser det blir gjort på restaurant og slik. Kok opp lettsaltet vann, og kok i 3-4 minutter. Avkjøl straks, og nyt!


Når det ikke er mer å høste, så la de resterende kvistene få stå helt til de har visnet ned på høsten i oktober/november.


Lykke til!


Jeg er ganske fersk i dette selv, så har du noen gode tips - eller oppskrifter til bruk - så blir jeg glad for alle kommentarer.

torsdag 5. mai 2011

En stille plass i hagen

Jeg er av den engasjerte typen, og veldig ofte et ja-menneske. Det er supergøy å ta verv og bli kjent med mange spennende mennesker, men av og til blir det litt mye. For å hjelpe meg selv til å koble av, er hagearbeid helt supert. Da får jeg ordnet tanker og ideer, og finner ny energi. Men av og til er det også godt å bare gå ut og nyte en stille stund. Selv om mine rom i hagen langt fra er ferdige, har jeg kommet et stykke i gang med det stille rommet. Et sted i hagen der vi har fantastisk utsikt over skogen. Her har jeg laget meg en plass med litt vann som renner, og beplantet med stjernemagnolia, hvite tulipaner, lilla og hvite ruteliljer, en hvit trepeon, hvite roser - og nå mangler jeg bare en hvit rhododendron. Som bunndekker fungerer hosta og stormarikåpe. Jeg er ikke helt i mål enda, men tror dette kan bli en deilig, rolig flekk å hente seg inn igjen, mellom travle slag. God vår!

fredag 29. april 2011

Kant av gressløk

Vinterlektyren min har i år vært Horticultura. Horticultura kom ut i Trondheim i 1694, skrevet av Christian Gartner, og ble en viktig hagebok i Norge. Utgaven jeg har lest er gjort mer lesbar av Balvoll og Weisæth. Har kost meg med å lese gammel hagebrukshistorie, og ble ganske så inspirert, faktisk så mye at jeg har tenkt til å prøve ut noen av teoriene hjemme. Det er ikke noe som er overlatt til tilfeldighetene, og alt er nøye forklart. Nå har jeg spavendt og rakt 90 - 100 cm brede grønsaksenger, og blandet i husdyrgjødsel, men jeg har nok ikke vært like grundig som herr Gartner gjerne skulle sett. Han anbefalte å grave 60 - 80 cm dypt. Jeg har nok slurva litt der.... Men så skriver han et stykke om utseende på sengene, og avgrensningen av sengene. Han forteller om bruk av buksbom, isop, lavendel og tusenfryd i utlandet, men konkluderer med at klimaet her ikke er egna til det, og anbefaler bruk av gressløk i stedet. Nå var det begrensa med hvor mye gressløk jeg hadde å dele, og hvor mye gressløk jeg egentlig trenger...., men en seng er nå behørlig kantet med gressløk. Når gressløken vokser seg til litt, tror jeg det egentlig kan bli litt flott. Jeg har tatt et kurs i hagebrukshistorie før, men at det skulle bli så gøy drømte jeg ikke om. Mer fra herr Gartner kommer etterhvert.

onsdag 27. april 2011

Brun skogsnegl, og annen snegl

Brunskogsnegle er visst det nye navnet på Iberiaskogsneglen, som jo har bestemt seg for å bli. Jeg har den heldigvis ikke enda, og har mange småhysteriske ideer jeg gjennomfører for ikke å få den, men suger til meg kunnskap. Selv om jeg ikke er speider tenker jeg at det er greit å være berett. VG hadde en fin artikkel etter hagemessa, om hva vi kan gjøre nå. Legger den ved her. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10084285 Bioforsk sine nettsider har også masse nyttig info. Så da var det ut og rydde og rufse i jorda. Har erfart at disse snegletipsene virker helt utmerket på åkersnegl i hvertfall. Fra å ha en hel storfamilie av åkersnegler, og alle deres slekt og venner også, har jeg nå bare noen sporadiske på besøk. Det er helt greit.
(Her har jeg ingen bilder - for snegler orker jeg ikke å avbilde...)

tirsdag 26. april 2011

Scoop på fyllinga

I høst fant jeg dette flotte bordet med hjul i kommunens gjenbrukscontainer. Det er jo helt perfekt til å trille planter som skal herdes inn og ut. Hadde tenkt jeg skulle kjøpe meg et trancherbord på IKEA, eller et annet billig bord og løse hjul, men dette var jo en mye enklere løsning. Nå er det fullt både oppe og nede av lyklige småplanter som er på kjøretur hver morgen og hver kveld. Ikke helt plass til alle, så mulig jeg må ordne ett til, men en råbillig start i hvertfall.

mandag 25. april 2011

Magnolia

Etter en kort påskeferie kom jeg hjem til blomster på Mangnoliabusken min. Jeg har en Magnolia stellata, stjernemagnolia. (Det er den nede til venstre på bildet.)Foruten Sieboldmagnolia, Magnolia sieblodii, som har H4, er stjernemagnoliaen også blant de litt mer herdige. (H3). Så da begynte jeg med den, for å få noen erfaringer. Den lukter aldeles herlig, og jeg er over meg av lykke hver vår når den blomstrer. Nå vurderer jeg også å prøve en Magnolia 'Susan', som har vakre rosa blomster, men den er litt varere for frost. Alle disse magnoliaene kan bli 2-4 meter høye. Jeg har sett en så stor busk her i Sande, men da helt nede ved fjorden. I botanisk hage står det også noen store flotte eksemplarer. Hos meg slår magnoliaen følge med bunddekkerne... Den er blitt omtrent en meter høy, og tilsvarende bred. En busk, med andre ord. Hvis jeg beskyttet den mot snøen, så jeg ungikk tyngde på greinene, kan det hende den strakk seg litt, og ville gått over til et flergreina tre, men jeg kan ikke ha planter som krever så mye dill. Den vil ha en varm, lun og moldrik drenert plass, og det har den fått. Utover det får den klare seg som best den kan. Men når den blomstrer er det jo lov å drømme om magnoliatrærne, krabbe ned på knærene og late som den er litt større. Og så lukter det akkurat like godt av busken min, som av de flotte trærne. Har du en lun krok, er magnolia absolutt noe å prøve.

lørdag 23. april 2011

Gjødsel til tulipanene

Når tulipanene, og alle andre løkblomster, stikker hodet opp om våren, blir de lyklige for litt ekstra næring. Da blir det flott blomstring i år, og næring nok til at løken kan lage en ny løk, slik at det blir blomstring neste vår igjen. Det finnes selvfølgelig spesialgjødsel til dette, som til det meste annet, men min erfaring er at de er ikke så kresne, bare det kommer gjødsel. Kugjødselkompost eller noen korn fullgjødsel har fungert helt fint. Min erfaring er imidlertid at pelletert hønsegjødsel, som jeg bruker på staudene er litt sterkt nå med en gang, men fungerer fint rett etter blomstring, mens bladene enda er grønne, og fortsatt trekker næring tilbake til løken. Så knip av de visne tulipanblomstene, og la bladene stå, så blir det flott til neste år også.