mandag 14. november 2011

Vekstskifte

Da jeg satte hvitløk i år, nevnte jeg litt om vekstskifte.  Her er planen jeg bruker når jeg lager vekstskifte i kjøkkenhagen. Men først – hvorfor driver jeg med vekstskifte? Jeg liker ikke å bruke sprøytemidler i hagen min, og for å unngå det, er vekstskifte et nøkkelbegrep. Ved å være bevisst på hva som vokser når og hvor, kan jeg forbedre jorda, som igjen gir bedre og sterkere planter, som igjen klarer seg bedre mot sjukdom og skadedyr. I tillegg roter jeg det til for de skadedyra som liker å overvintre i jorda, men som trenger samme plante også til neste år for å trives. I tillegg prøver jeg å sette sammen planter som gjør hverandre gode, som for eksempel løkplanter som skremmer bort gulrotflue, som er et skadedyr på gulrot. Innimellom planter jeg også ringblomst, erteblomst, kornblomst, noen kryddervekster og blomkarse. Dette er planter som tiltrekker seg nyttige små insekter, som gjerne hjelper til med å holde skadedyra under kontroll. Jeg har en bitte liten kjøkkenhage, med noen bærbusker og rabarbra i den ene enden, et lite felt med krydderplanter i den andre enden, og fire små felter på midten. Det er disse fire små feltene jeg gjennomfører vekstskifte i.


Det første året har jeg planter som tilfører nitrogen til jorda. Jeg har holdt meg til bondebønne, blomsterert og sukkerert. Nå har jeg imidlertid lest så mye godt om voksbønne, at den også må testes til våren. Jeg har funnet ut at det som fungerer mest praktisk for meg, er å slå ned noen stolper, og binde ned tråder fra denne. Dette er enkelt, og er ikke vrient å flytte på til neste år. Her slynger plantene seg oppover trådene. Kløver er fint som bunndekker, hvis det er behov for vekster til å dekke den bare jorda. Planen for neste år blir å plante bønne innimellom, så får vi se hvordan det fungerer.


Det andre året har jeg kål. I år har det vært rødbladet grønnkål som har vært favoritten. (Den er jeg ute og høster av enda, og den blir bare bedre av en frostnatt eller to.) Hadde jeg hatt større plass skulle jeg nok ha prøvd blomkål og brokkoli også.  Ytterst i feltet, mot grensen til 3.års feltet, har jeg purre og løk. Får se hvilke vekster det blir neste sesong, blir sikkert noe å velge i, når frølistene dumper i kassa over nyttår.
Det tredje året har jeg gulrot (inn mot purren og løken på 2.års feltet), og salat. I år ble det bladsalat, ruccolasalat (kan ikke leve uten) og reddik, i tillegg til gulrot. Gulrota endte forresten på størrelse med knaskerøtter, veldig gode, da!

Siste året har jeg en plante som vokser og rusker opp i de dype jordlag – da er det potet som gjelder. Nypotet til bekkørret er supergodt. Og marken til ørreten finner du garantert i kjøkkenhagen. J Innimellom potetene pleier jeg å så noen ringblomstfrø.

I tillegg til vekstskifte tilfører jeg hønsegjødsel og kugjødselkompost. Jeg har ihvertfall hittil ikke vært mye plaga av utøy i kjøkkenhagen. Dette var en superkort beskrivelse av emnet vekstskifte. Det finnes mange meninger, men det gode med levende materiale, er at det finnes ingen eksakt fasit. Jeg har prøvd og feilet, for å finne ut min greie, og til neste år må jeg teste ut noen tips jeg har fått på bloggen, så lærer jeg enda noe nytt!

2 kommentarer:

  1. Vilken bra bild/ beskrivning på växelbruk, det saknar jag så jag sätter stort pris på det. Men var hör löken hemma? Jag satte forresten också vitlök i helgen, vad skönt att se det är flera, jag var rädd det var lite för sent..

    SvarSlett
  2. Hei Mia - og tusen takk for så fin tilbakemelding. :) Løken setter jeg i samme felt som purre og kål, men helt inntil feltet med gulrot, slik at gulrot og løk kan vokse nesten sammen. Godt å høre det er flere som er litt sene med å få ting gjort. :)

    SvarSlett