tirsdag 31. mai 2011

Azalea

Azalea er en altfor lite brukt plante synes jeg. Mange forbinder den bare som potteplante til jul, men de som er herdige hos oss, blir flotte busker. Den er super i surjordsbeplantninger, og enkel å ha med å gjøre. Den er vakker når den står lysegrønn med bladknopper, og enda penere når den blomstrer. I tillegg får den utrolig flotte høstfarger. Den mister bladene på vinteren, og sliter derfor ikke med sviskader av vårsola. Jeg har plassert min et sted i hagen, som jeg ikke er mye vinterstid, ellers kan det jo hende jeg ville ha fortrukket en eviggrønn Rhododendron. Denne Azaleaen tror jeg bærer navnet 'Cornelia', men sortsnavnet var strøket over med penn da jeg kjøpte den, så jeg er litt i tvil. Noen som kjenner denne - kan bekrefte/avkrefte? Uansett er jeg like hensatt når den står i knopp.

søndag 29. mai 2011

Former av busker

Da jeg var i London i fjor, ble jeg helt facinert av denne formklipte Forsythiaen i en japansk hage. Typisk meg - så må jeg hjem å prøve selv. Min Forsythia er ikke noe å formklippe, for det er bare en pisk, etter at snøen knakk den ned. Men jeg bestemte meg for å prøve meg på en Spirea. Den ble klippet etter blomstring i fjor, og stusset lett gjennom sommeren. Jeg ble noe skeptisk da snøen gikk i år, for da var buska halv, og stusselig. Spirea er imidlertid en villig sak, og spratt opp igjen, og selv om den ikke er helt kulerund, så er den formklipt! Så kan jeg prøve litt mer aktivt igjen, etter blomstring i år. Ikke formklipp vårblomstrende busker på våren, for da blir det ikke blomster.

fredag 27. mai 2011

Pinseliljer

Jeg var så heldig å få noen løk av pinseliljer for endel år siden. De har blitt flyttet, og delt, og kvitterer med å bli enda flere. De er av den gamle typen, som lukter helt herlig. Nå på kvelden fylles nesten hele hagen av duft. Fine er de å ta med inn også. De står kjempelenge. Jeg har plantet de sammen med rosebuskene. Rosene blir nesten borte, stakkars, men snart er pinseliljene borte, og rosene skal få plassen helt for seg selv.

fredag 20. mai 2011

Asparges - en grønsak med litt treg start, men så...

Her er grønsaken for de med tid til litt treg start, men belønningen blir desto bedre. Det er ingenting som smaker så godt som egenprodusert asparges. Endelig kan jeg i år høste av egne planter. Det er tredje sesongen for plantene mine. Jeg dyrker grønn asparges, det vil si planter som får sollys. Dekker du med jord, og lar de vokse mørkt, blir de hvite. Legg gjerne igjen en komentar hvis du dyrker hvite. Er veldig nygjerring på det.


I fjor kunne jeg kanskje ha høstet et par skudd, men jeg valgte å la buskene bli store og kraftige, og det har jeg fått lønn for i år. Trodde først jeg bare fikk noen få skudd, men nå kommer det mange. Selv om plantene er litt trege av seg i starten, så gir de til gjengjeld avling i mange år.


Asparges vil stå solfylt, og i sand-/moldholdig jord. Jeg gjødsler hver vår, med kugjødselkompost, og når de første skuddene viser seg, har jeg gjødslet med pelletert hønsegjødsel. Skuddene kan høstes når de er omtrent 20 cm lange, og lillefingertykke.


Da er det bare å ta de med inn på kjøkkenet. Når du bøyer den, knekker den lett i to. Den øvre er myk og fin å bruke, den nedre mer trevlete. Den trevlete går i komposten her, men er sikkert fin å koke suppe på. Erfaringer? Jeg skreller sjelden den nederste delen av stilken, men ser det blir gjort på restaurant og slik. Kok opp lettsaltet vann, og kok i 3-4 minutter. Avkjøl straks, og nyt!


Når det ikke er mer å høste, så la de resterende kvistene få stå helt til de har visnet ned på høsten i oktober/november.


Lykke til!


Jeg er ganske fersk i dette selv, så har du noen gode tips - eller oppskrifter til bruk - så blir jeg glad for alle kommentarer.

torsdag 5. mai 2011

En stille plass i hagen

Jeg er av den engasjerte typen, og veldig ofte et ja-menneske. Det er supergøy å ta verv og bli kjent med mange spennende mennesker, men av og til blir det litt mye. For å hjelpe meg selv til å koble av, er hagearbeid helt supert. Da får jeg ordnet tanker og ideer, og finner ny energi. Men av og til er det også godt å bare gå ut og nyte en stille stund. Selv om mine rom i hagen langt fra er ferdige, har jeg kommet et stykke i gang med det stille rommet. Et sted i hagen der vi har fantastisk utsikt over skogen. Her har jeg laget meg en plass med litt vann som renner, og beplantet med stjernemagnolia, hvite tulipaner, lilla og hvite ruteliljer, en hvit trepeon, hvite roser - og nå mangler jeg bare en hvit rhododendron. Som bunndekker fungerer hosta og stormarikåpe. Jeg er ikke helt i mål enda, men tror dette kan bli en deilig, rolig flekk å hente seg inn igjen, mellom travle slag. God vår!