torsdag 30. juni 2011

Rabarbra

Rabarbra er godt - men skal du ha rabarbra nå etter St.Hans, så må du skjære den godt ned, og fjerne blomsterstilkene og de tykke, vedete stilkene. Det er de unge, tynne, friske skuddene som er best, og de inneholder også minst oxalsyre. Det er ikke så bra å spise for store mengder med oxalsyre, men litt går fint, og serveres rabarbraen med melk eller fløte, så skal vistnok endel av oxalsyren nøytraliseres.
Rabarbra er en staude som trenger litt godt med plass, og som med fordel kan deles på våren, så plantene ikke blir for gamle. Den er en plante for sommeren så langt, den tåler nemlig godt kjølige og regnfulle somre. (Men jeg tror nok både den og jeg hadde trivdes med litt varme og sol også.) Den kom til Norge på 1700-tallet fra Kina, og ble først brukt som medisinplante, som mange andre inførte planter. På 1800-tallet ble den tatt i bruk i mat. Jeg lager selv suppe og kake, men den brukes også masse til saft, vin, syltetøy og chutney. På Askim frukt og bærpresseri får man kjøpt masse godt av rabarbra, og på forsommeren er det også mulig å levere der. Kjempelurt hvis man ikke orker å gjøre noe med planta selv.
Jeg legger ut en oppskrift til smuldrepai, eller smuldrekake, som er lettvint og godt. Kanskje ikke så sunt, men det er jo ikke hverdagsmat.
ca 800 g rabarbra deles i biter og legges i ildfast paiform
Strø over 3 ss hvetemel og godt med sukker (ca 1 dl.)
2 dl hvetemel
1 dl sukker
1 ts kanel
125 g smør
1 neve hasselnøtter (ca 1/4 dl)
1 neve valnøtter
1 neve mandler
1 neve mørk sjokolade
Alt smuldres inn i smøret, og fordeles over rabarbraen.
Stekes ved 200grader i 40 min. midt i ovnen.
Serveres med pisket rømme med litt sukker i, og gjerne noen friske jordbær.

torsdag 9. juni 2011

Felice - en ny lavendel?

Jeg var litt oppgitt tidlig i våres, for musa hadde spist godt på noe av lavendelen min. Jeg har en fem-seks planter av Lavandula 'Hidcote', som klarer seg bra her vinterstid. Har prøvd noen andre varianter også, men med mindre hell. 'Hidcote' blir en favoritt.


Lavendel trives i godt drenert, sandholdig jord. Langs murtrappa, som har stein og sandfylling inntil, er den helt perfekt. Klipper jeg den godt ned på våren, krever den svært lite etterpå, og takker med flott langvarig blomstring fra St.hans til ut juli. Den ser altså ut til å kose seg der i solvarmen- men det var altså til musa fant den i vinter.


Da jeg dro for å kjøpe noen erstattere hadde de ikke 'Hidcote', men denne nye varianten 'Felice'. Jeg har prøvd å google den, men finner ikke stort på den, annet en at den er tidligblomstrende, og ny. Lurer på om det er noen som har erfaring med den, eller vet noe om den. Det store spørsmålet er - vil den klare vinteren her? (H3) Det vil jo forsåvidt tiden vise, men det hadde vært gøy å vite litt om den for det. Foreløpig står den i potte, og pynter opp. Den var jo drevet frem da jeg kjøpte den.

tirsdag 7. juni 2011

Meisebarn

For noen uker siden oppdaget poden at det var liv i fuglekassa hans! Gjett om han var stolt! Nå måtte vi ta en liten og smugkikk, og se - fem nye små meisebarn, som snart skal drive skadedyrbekjemping i hagen. De får sikkert noen små skadedyr av mor og far i kassa også. Jeg vet jeg har skrevet det før, men å fore på fugl om vinteren, og ikke minst se slike små nurk som dette - det er den koseligste skadebekjempingen jeg driver med i hagen. De tar ikke alle skadedyra, så noe må jeg plukke og spyle av med vann, men jeg innbiller meg at de er til god hjelp. Ikke verdens beste bilde, men jeg har ikke hjerte til å åpne lokket en gang til.

torsdag 2. juni 2011

Dillball i hagen....

Jeg er ingen stor tilhenger av skulpturer og annet stæsj i hagen min. Jeg liker å ha det enkelt, og la plantene få ha hovedrollen. Men ingen regel uten unntak. Jeg har to hagenisser, som passer på, hver for seg - og da jeg fant disse sommerfuglene i blomsterbutikken på Ås i høst, så visste jeg akkurat hvor de skulle få være. Med mye besvær, og egentlig ikke helt ufarlig fikk jeg hengt de opp under furua. Må innrømme at tanken over at de fleste ulykker skjer i hjemmet streifet meg, da jeg sto og vaglet på en krakk, og kastet snor med stein over greinene, for å få festet det hele. Det er jo ikke bare å sette krakken der den står stødig, for det står det jo stauder! Men nå hengder de da der, jeg er trygt på bakken igjen, og de skal ikke flyttes på før til høsten. Da må de nok få komme inn i varmen, for heller ikke disse sommerfuglene kommer til å trives med norsk vinter.