søndag 27. november 2011

Deilige adventstid!


Hva hadde denne mørke tida vært, hvis vi ikke hadde hatt advent og jul? Jeg bor midt i skogen, og så fort det blir 1. søndag i advent skynder jeg meg å få på adventslys ute. Da blir det litt mindre mørkt om kvelden. :) Jeg har prøvd meg med flere varianter av lyssetting. Den tradisjonelle eviggrønne kjeglen, i kirsebærtreet og i hengeselja. Så lenge det ikke er snø er det flott med lys i hengeselja, men den raver ikke så voldsomt i terrenget, så både selja og lysene forsvinner fort i snøen, hvis det først detter ned endel hvitt. Nå er det meldt litt kaldere også, så da får islyktene litt lenger levetid, og kan kanskje lages ute. I mellomtiden ryddes det plass i fryseren, så kan jeg ha islykt allikevel, jeg!

torsdag 24. november 2011

Det blomstrer i hagen!

Det blir litt mørk bakgrunn, men det er faktisk mørkt både før og etter jobb om dagen!
Det blomstrer i hagen! Dette er slik jeg bare leser om, og ikke legger merke til hjemme hos meg selv, før nå. Vrihasselen står stor og flott og er lesset av blomster, og har liksom pyntet seg før jul. Den sto sikkert slik i fjor også ( og året før der..), men i fjor var det så kaldt, og så mye snø, at da så jeg det bare ikke. Men i år derimot.. :) Nå må jeg legge ut på vandring, bare for å se hvordan det står til med den, og om den fortsatt er like fin. Har en rød variant også, men den blomstrer foreløpig ikke. Jeg er veldig glad i snø og skikkelig vinter, men skal den la vente på seg, så har jeg funnet noe å følge med på så lenge!

onsdag 16. november 2011

Fjern de syke bladene nå!

Meldugg har jeg hvert år på lønna, litt jobb å plukke vekk, men verdt det!
Nå har nesten alle bladene ramlet av, og jeg har vært på en liten innsamling av blader med sykdom på.
Har erfart at dette lønner seg. Har sett virkningen av å plukke bort syke blader spesielt på rosene og på lønnen. Det blir vesentlig mindre angrep av sykdom året etter, når jeg har vært flink høsten før, og fjernet de syke bladene. Da blir det litt færre soppsporer som får overvintre rett under matfatet sitt.

tirsdag 15. november 2011

Vakkert på høsten

Denne uka ser det ut til at kulda kommer skikkelig. Ned mot ti blå på natta. Etter det kommer vel også de mest seigliva staudene og buskene til å bli litt mer stusselig, så nå har jeg tatt meg en tur ut for en siste oppfrisking om hva som virkerlig er flott nå seint på høsten. Litt greit å huske på til våren, når jeg i min iver spar og flytter rundt. :)
Blomsterstand av Astilbe blir vakkert til rosebuskens gule bladverk


Bladfellende Rododendron, Sedum og Cypress i vakkert samspill.

Siste krampetrekning fra en valmue, Denne klarer garantert ikke mer kulde,
men har vært vakker så lenge.

Maisplantene danner flotte skulpturer i kjøkkenhagen.
Dette er fra Geitmyra i Oslo

Mangold, eller bladbete. Farger opp med sine gule og røde stilker.

Dette er blitt min favoritt i kjøkkenhagen i år - grønnkål!

mandag 14. november 2011

Vekstskifte

Da jeg satte hvitløk i år, nevnte jeg litt om vekstskifte.  Her er planen jeg bruker når jeg lager vekstskifte i kjøkkenhagen. Men først – hvorfor driver jeg med vekstskifte? Jeg liker ikke å bruke sprøytemidler i hagen min, og for å unngå det, er vekstskifte et nøkkelbegrep. Ved å være bevisst på hva som vokser når og hvor, kan jeg forbedre jorda, som igjen gir bedre og sterkere planter, som igjen klarer seg bedre mot sjukdom og skadedyr. I tillegg roter jeg det til for de skadedyra som liker å overvintre i jorda, men som trenger samme plante også til neste år for å trives. I tillegg prøver jeg å sette sammen planter som gjør hverandre gode, som for eksempel løkplanter som skremmer bort gulrotflue, som er et skadedyr på gulrot. Innimellom planter jeg også ringblomst, erteblomst, kornblomst, noen kryddervekster og blomkarse. Dette er planter som tiltrekker seg nyttige små insekter, som gjerne hjelper til med å holde skadedyra under kontroll. Jeg har en bitte liten kjøkkenhage, med noen bærbusker og rabarbra i den ene enden, et lite felt med krydderplanter i den andre enden, og fire små felter på midten. Det er disse fire små feltene jeg gjennomfører vekstskifte i.


Det første året har jeg planter som tilfører nitrogen til jorda. Jeg har holdt meg til bondebønne, blomsterert og sukkerert. Nå har jeg imidlertid lest så mye godt om voksbønne, at den også må testes til våren. Jeg har funnet ut at det som fungerer mest praktisk for meg, er å slå ned noen stolper, og binde ned tråder fra denne. Dette er enkelt, og er ikke vrient å flytte på til neste år. Her slynger plantene seg oppover trådene. Kløver er fint som bunndekker, hvis det er behov for vekster til å dekke den bare jorda. Planen for neste år blir å plante bønne innimellom, så får vi se hvordan det fungerer.


Det andre året har jeg kål. I år har det vært rødbladet grønnkål som har vært favoritten. (Den er jeg ute og høster av enda, og den blir bare bedre av en frostnatt eller to.) Hadde jeg hatt større plass skulle jeg nok ha prøvd blomkål og brokkoli også.  Ytterst i feltet, mot grensen til 3.års feltet, har jeg purre og løk. Får se hvilke vekster det blir neste sesong, blir sikkert noe å velge i, når frølistene dumper i kassa over nyttår.
Det tredje året har jeg gulrot (inn mot purren og løken på 2.års feltet), og salat. I år ble det bladsalat, ruccolasalat (kan ikke leve uten) og reddik, i tillegg til gulrot. Gulrota endte forresten på størrelse med knaskerøtter, veldig gode, da!

Siste året har jeg en plante som vokser og rusker opp i de dype jordlag – da er det potet som gjelder. Nypotet til bekkørret er supergodt. Og marken til ørreten finner du garantert i kjøkkenhagen. J Innimellom potetene pleier jeg å så noen ringblomstfrø.

I tillegg til vekstskifte tilfører jeg hønsegjødsel og kugjødselkompost. Jeg har ihvertfall hittil ikke vært mye plaga av utøy i kjøkkenhagen. Dette var en superkort beskrivelse av emnet vekstskifte. Det finnes mange meninger, men det gode med levende materiale, er at det finnes ingen eksakt fasit. Jeg har prøvd og feilet, for å finne ut min greie, og til neste år må jeg teste ut noen tips jeg har fått på bloggen, så lærer jeg enda noe nytt!

mandag 7. november 2011

Hvitløk

Det er fortsatt mildt her i Vestfold, og ikke tele i jorda. Så i helgen har jeg satt hvitløk. Planla det i fjor også, men da kom det plutselig snø. Endel løk tåler å bli satt så sent som nå, selv om det begynner å bli i siste liten. :) Hvitløk er mye mer hardfør, enn mange tror. Den foretrekker porøs jord, gjerne med litt høyt kalkinnhold. Har du kjøkkenhage er det lurt å ha tenkt gjennom et vekstskifte - skal skrive litt mer om det neste gang. Planlegging av vekstskifte er nemlig en fin vinteraktivitet. :)

Hvitløksfeddene satte jeg ned en og en, ca 5cm dypt, med spissen opp - og med ca 10 cm planteavstand. Det er nok anbefalt planteavstand på 15 cm, så mine står nok litt tett. Resultatet er i så fall at de blir litt mindre. Blir ikke løken perfekt, så kommer det sikkert opp noe godt hvitløksgress i hvertfall! Hvitløk kjøpt til dette formålet klarer seg trolig best i norsk klima, og skal også ha friske fedd, men det kan skal gå bra å sette hvitløk kjøpt i butikken også. Vet noen setter fedd på våren også, og får hvitløk på høsten. Å sette løk på våren, og ta opp på høsten, anbefaler blant annet Christian Gartner i sin Horticultura, hagebok fra 1694. Har du erfaring med det så skriv det gjerne under kommentarer!

Så da er det vel bare å vente til neste høst da, før jeg kan bruke egen hvitløk i maten. Venter i spenning på våren. :)

torsdag 3. november 2011

Krans til allehelgensdag

På mandag feiret vi Halloween - den norske versjonen - Alle helgens dag, er til søndag. Da er det mange som tenner lys og legger ned krans på sine gravsteder. Hvorfor ikke gå ut i hagen og finne litt grønt og lage en krans? Du får en krans som ingen andre har, og har du som meg, klart å skaffe deg en Thuja, ja da har du i hvertfall eviggrønt nok! :) Ikke dumt å klippe litt bort her og der. Her følger et tips til hvordan en krans kan lages.


Jeg tok utgangspunkt i en ferdig halmkrans. Da trenger du bare en god saks, og litt grønn ståltråd.


Lag små buketter av grønt, og surr det fast med ståltråden. Jeg er litt nøye på å dekke sidene også, for synes ikke halmkransen er så lekker akkurat. Kan godt surre grønt rundt hele, hvis du allikevel har nok å ta av. Bruker du lyng av noe slag (tyttebærlyng blir kjempefint), er det spesielt lurt å lage små buketter først. Da blir kransen mer jevn. Og så er det bare å fortsette å legge lag på lag, og surre imellom, til du har kommet helt rundt.


Her har jeg brukt en god blanding av det jeg har i hagen. Blir vel en smakssak hva man liker, men jeg synes ikke det gjør noe å ha litt ulikt. Blir bare litt variasjon og spill i det grønne. Da har du basisen av en grønn krans, og er klar til å pynte!


Jeg er ikke så veldig glad i sløyfer og denslags. Kanskje til jul, men ikke allehelgen. Da liker jeg det enkelt. Synes ikke jeg trenger så mye heller, når det grønne er så variert. Her har jeg brukt et par store kongler, og noen kvister med lilla voksblomst (Chamaelaucium uncinatum).  De holder seg godt lenge, selv om det skulle bli litt kaldt - og så er de bare å nappe ut, når de ikke er fine lenger.

Ut i hagen med saksa, dette er en koselig ute/inne aktivitet - lykke til!


tirsdag 1. november 2011

Bacopa - en søt tøffing

Bacopa - 'Great Pink Beauty'
I dag skriver vi november, men her på Østlandet har vi 11 varmegrader, og lite som tyder på at vinteren er i anmarsj akkurat i dag. Jeg har hatt noen frostnetter, ned mot - 5 grader, så mange av sommerblomstene i bedene har takket for seg. De som står i krukke har imidlertid klart seg. Slett ikke verst å ha sommerblomster fra april til november! Bacopa er en av mine favoritter på våren. Min erfaring er at den er nesten like tøff som stemor, men trenger litt mer herding på våren, siden den ofte kommer rett fra varmt gartneri. Fordelen med Bacopa er at den ikke blir stusselig utpå sommeren, og nå står den og er større en noen gang, og blomstrer som bare det! Det er verdt å huske på hvilke planter som står seg lengst, når valgets kval kommer til våren. Det er jo fint med lyng og høst nå også, og den hvite utgaven av Bacopa er lekker til rød høstlyng. Har du ikke prøvd den anbefaler jeg deg å vurdere den til våren.