mandag 9. juli 2012

En lukers bekjennelse

Et lite hjertesukk i dag. Jeg er en slik hagegal som liker å luke. Det er ofte rene avkoblingen å ligge der på alle fire, og bare la tankene fly. Ikke er jeg så veldig stressa på at det skal være ugrasfritt heller. Men av og til så blir jeg bare så lei. Lei av å plukke disse skvallerkålbladene. Teorien sier at hvis jeg plukker hvert et lite blad som dukker opp, før det får sendt noe videre energi tilbake til rota, ja da tappes rota sakte, men sikkert for energi. Det er derfor skavllerkål ikke trives i gressplenen, for der blir den klipt hele tiden. Vel - teori er en ting. Det skal i hvertfall være sikkert at det må være gruelig mye livskraft i de røttene! Jeg har til og med gått på kurs for å lære meg å bruke disse bladene i stuinger og salater. Med all respekt, men vanlig isbergsalat er bedre. Ikke skal jeg starte noen storhusholdning med skavllerkål heller, selv om det kanskje ser slik ut iblant. Huff - jeg får heve blikket en stund, og la det hvile på blomstrende busker, og late som det grønne er en søt liten bunndekker.... :) Lukeklem

3 kommentarer:

  1. Hei!
    Jeg vil også gjerne tro på din teori, for jeg gjør det samme! Her plukkes blader over en lav sko, og håpe er at den til slutt blir lei.

    Lykke til videre! Klem

    SvarSlett
  2. Trøsteklem til deg. Vi liker ikke skvallerkål her heller. Spinat smaker bedre.
    Klem fra Tua.

    SvarSlett
  3. Hvis det kan hjelpe deg, så finnes det en veldig pen utgave av skvallerkål, nemlig en variegert sort. Ei venninne av meg har den i hagen. Den er pen og er ikke fullt så villig som den grønne. Men ugress er de begge to dessverre...

    SvarSlett