mandag 2. juli 2012

Å plante på kirkegården

Da jeg jobbet på hagesenter opplevde jeg ofte kunder som syntes det var vanskelig å finne planter til kirkegården. Jeg har vært på noen kirkegårdsvandringer, og tenkte jeg skulle prøve å oppsummere hva som er lurt å tenke på. Kanskje noen blir litt klokere før neste plantesesong.

Som med alt annet som omhandler planter, og plantetrivsel, så er jord viktig. Kanskje enda mer her, enn i hagen. På kirkegården skal plantene ofte klare seg selv. Det finnes egen jord til kirkegården så klart (det finnes snart egen jord til alt). Hvis du planter i jorda på kirkegården, og ikke bruker plantekasse, så er kugjødselkompost og en neve hønsegjødsel iblandet den jorda som er der, like lurt som kirkegårdsjord. Velger du å bruke plantekasse - så bruk krukkejord. Den inneholder langtidsgjødsel, og plantene tilfører næring til plantene hele sesongen.
Da var vi over på valget om man skal bruke plantekasse eller ikke. Plantekasser / selvvanningskasser kommer i flere størrelser og fasonger. Felles for de er at de består av to kasser, en som magasinerer vann, og en med hull i bunnen, som fylles med jord og planter. Den med jord og planter settes så oppi den andre. Det er selvfølgelig fordeler og ulemper. Fordelen er at du kan fylle vannmagasinet før du reiser bort på ferie, og har da vann til plantene en god stund. Ulempen er at når det regner så mye som det har gjør nå i det siste, så blir vannmagasinet overfylt, og plantene blir stående i for mye vann.

Uansett kan det være lurt å kante inn plantehullet. Sjekk med kirken der du bor hva som er tillatt på din kirkegård. Ulike størrelser og lover gjelder. Kanter du inn plantehullet unngår du at gresset kryper inn i plantene, og kantene blir slått mer nøyaktig med klipper. Det kan være lurt å ikke lage plantehulle for stort, hvis du ikke har tid til å følge opp plantene. Det er litt mer kostbart å kjøpe litt bredere kantstein, men det sparer deg for mange planter over tid. Det er lurt å plante tett. Tett planting hindrer ugress i å etablere seg så enkelt.
Så var det det vriene valget av planter.
Er det en grav du besøker ofte er valgmulighetene store. Er det derimot en grav som besøkes mer sjelden bør du tenke over hva slags planter som er der. Det bør helst være en plante med blomster som ikke må plukkes av, som tåler regnvær, sol og tørke. Noen må også ta hensyn til at støtta skygger endel for sola. Da er det ikke så mange muligheter igjen.
Mange foretrekker stemor tidlig på våren. Den småblomstrete står ofte lengre enn den storblomstrete. Begge står imidlertid fint til sankthans omtrent. Vårlyng er også svært vanlig, og blomstrer som regel greit til midt i mai, og faren for nattefrost er over. Har du lyst på noe annet på våren er det en ide å sette løk til høsten. Krokus, eranthis, snøklokker, klosterklokker og flere er løkblomster som villig stikker hodet opp på våren. Det er en god ide å sette løken i løkkurver på høsten. Dette er plastkurver som settes ned i jorda. På våren kan du grave opp hele kurven når du skal plante sommerblomster. Kurven tar du med hjem, der løken kan få stå og visne ned, og samle ny næring.

Betulia er en grei plante. Den tåler regn og tørke, og blomstene må ikke plukkes. Finnes i rød og rosa, samt en veldig lys rosa variant. Ikke blant det mest spennende plantevalget kanskje, men en trygg og sikker variant. Tåler ikke frost, så må plantes ut etter siste frostnatt, og byttes etter første frostnatt på høsten.
Knollbegonia er også en grei plante på kirkegården, men her bør de visne blomstene fjernes etterhvert. Denne sto flott til naturstein.



Isbegonia står også fint sommeren igjennom, og trenger nesten ikke vedlikehold. Her et eksempel på at det er lurt å plante tett, ellers blir utseendet ikke så lettstelt, og litt mer stusselig i uttrykket.

En annen klassisk variant er tåre og sølvplanter. Tårer står fint, og tåler endel skygge. Den tåler å tørke opp, men ikke tørke over tid. Tåre tåler heller ikke frost. Sølvplantene tåler nesten hva det skal være, og kan stå fint også etter frostnetter. Så her er det bare å bytte ut tåren med en hebe eller høstlyng, og så står det fint kanskje til snøen kommer, eller det dekkes med bar.


Stauder kan også være flotte ved graven. Her er det knoppurt (Centaurea) som blomstrer flott mot en naturstein. Her har perleblomstene pyntet gravstedet først.
Verbena er også en flott sommerblomst på gravstedet. Denne trenger også veldig lite vedlikehold, tåler tørke og regn, og trenger lite plukking. Dette er nok en verbena med opprett vekst, men det kan være greit å huske på at slyngplanter ofte også blir fine bunndekkere.
Her er natursteinen dekket med cotoneaster. Det tar tid og tålmodighet for å få den slik, men flott blir den. Her er ildtopp brukt som fargeklatt. Ildtopp (kalanchoe) er også en super blomst å bruke på gravstedet. Mange forbinder nok denne med en heller vanlig og litt kjedelig stueplante. Prøv den ute, og se hvor flott den blir. Har du ikke tid til å stelle så mye på graven kan en småblomstrert ildtopp stå flott lenge.

2 kommentarer:

  1. Så nyttig og flott innlegg! Dette er jo noe vi alle har bruk for å vite. Heldigvis har jeg ingen grav å stelle, det tar min mor seg av! Men jeg er av og til innom gravstedet til mine forfedre. Honningknuppurt er en flott staude!
    Tusen takk for koselig kommentar på bloggen min! Frø til min Iris kjøpte jeg av Anne Karin Øen med bloggen http://annestumulterihagen.blogspot.no/ Hun samler frø fra egen hage som hun legger ut for salg hvert år! Veldig mye spennende!

    SvarSlett
  2. Ja, dette er jo noe som angår veldig mange. Fint med sånne inspirasjonsbilder. Jeg har i år plantet tårer og lobelia på kirkegården. Med så mye regn som det har kommet i år, så trenger en i hvertfall ikke engste seg for at de skal tørke ut.

    SvarSlett