tirsdag 31. juli 2012

Frem fra ferien!

Titt tei - her er jeg igjen! Det er deilig med ferie, altså. Min ferie har også i år vært i skog og mark et par ulike steder i landet. Det blir det fint lite hagebilder og hageting å blogge om. Ikke er det dekning langt inni skogen heller. Her kommer allikevel noen feriebilder. Var også på familietur for å se på Tour de France, og i Frankrike er det blomster å ta bilde av. En hageentusiast fornekter seg ikke.


I den koselige byen Les Rousses i Jurafjellene finnes den en trivelig spisested.
Mellom gata og bordene på fortauskanten var det plassert et slikt blomsterinnslag.
Det er ikke pent å stjele andres ideer, men det er absolutt lov å la seg inspireere!


Alt sto i stil, så på veggene hang den hvite petuniaen i hjemmesnekrede potter. Skjekk lokket under!


Dette er ikke noe spesielt syn i alpene. Byene i alpene er kjent for å pynte fasadene med blomster.
Utrolig vakkert - det er det. Og når jeg går og kikker får jeg det ikke helt til å stemme at vi nordmenn ligger på europatoppen hva blomsterforbruk angår. Vi burde bli flinkere til å dele med hverandre i hvertfall - tenk så fine gatene i Oslo, Bergen og Trondheim ville bli da? Ikke for det - noen perler har vi jammen her hjemme også, men generelt tør jeg påstå vi kan bli bedre!


I Lausanne fant jeg en søt småblomstret tagetes i en kjempeutgave. Lurer på om dette kan være en som heter Tagetes signata? Noen som er gode på tagetes? Kanskje ikke verdt å anbefale tagetes i disse snegletider, men for oss som enda ikke har de ekle dyra - dette var en flott sommerblomst.


Ipomoea, som Anne og Moseplassen blogget så varmt om i våres sto tett i tett i veirabattene i Lausanne.


Jeg har ikke vært i Frankrike uten å ha sett lavendel. I år ble det alpene, men kanskje det blir sletter med lavendelblomstring et annet år?

mandag 9. juli 2012

En lukers bekjennelse

Et lite hjertesukk i dag. Jeg er en slik hagegal som liker å luke. Det er ofte rene avkoblingen å ligge der på alle fire, og bare la tankene fly. Ikke er jeg så veldig stressa på at det skal være ugrasfritt heller. Men av og til så blir jeg bare så lei. Lei av å plukke disse skvallerkålbladene. Teorien sier at hvis jeg plukker hvert et lite blad som dukker opp, før det får sendt noe videre energi tilbake til rota, ja da tappes rota sakte, men sikkert for energi. Det er derfor skavllerkål ikke trives i gressplenen, for der blir den klipt hele tiden. Vel - teori er en ting. Det skal i hvertfall være sikkert at det må være gruelig mye livskraft i de røttene! Jeg har til og med gått på kurs for å lære meg å bruke disse bladene i stuinger og salater. Med all respekt, men vanlig isbergsalat er bedre. Ikke skal jeg starte noen storhusholdning med skavllerkål heller, selv om det kanskje ser slik ut iblant. Huff - jeg får heve blikket en stund, og la det hvile på blomstrende busker, og late som det grønne er en søt liten bunndekker.... :) Lukeklem

onsdag 4. juli 2012

Roser

Nå blomstrer rosene - og det er så vakkert! Litt irritert på meg selv, når jeg skriver blogg. Jeg har nemlig plukket roser ut fra at jeg synes de er vakre, og at de tåler mye. Trodde jeg hadde alle etikettene, men den gang ei. Dermed har jeg ikke navn på alle - men vakre er de da. På hagemessa traff jeg noen trivelige rose-entusiaster. Det endte med medlemskap i Norsk Roseforening. Har kjøpt meg sortsliste til rosene, så kanskje det må være vinterlektyre. Da kan det jo hende jeg klarer å plassere noen flere egne roser også. Roseforeningen har forresten rosedager i Freiaparken til helgen. Jeg får det ikke til i år, men det er absolutt verdt et besøk. Følg linken til Norsk Roseforening, så finner du mer.
Her er i hvertfall rosene som blomstrer nå :-)


Over og under er en kraftigvoksende rose jeg har fått av svigermor.
Den har vært på gården der i flere generasjoner.
En honningrose av noe slag, tror jeg.



Knoper er også vakkert.


En klaserose av noe slag.



Dette vet jeg er 'Astrid Lindgren'.


En litt morsom variant - frodig liten busk.






tirsdag 3. juli 2012

Kamp mot brunsneglene

En god ting kan ikke nevnes for ofte. 1. juni skrev aftenposten denne artikkelen om bruk av nemaslug mot brunsnegler. Jeg har ikke erfaringer fra måten å bruke middelet på, men ut fra den kunnskapen jeg sitter med høres dette lurt ut. Sikkert mange som sliter med snegler nå som det er både vått og litt varmt. Helt borte blir den ikke, men en vesentlig reduskjon er heller ikke å forrakte! Nemaslug skal man få kjøpt på hagesenter og på felleskjøpet. Siden produktet har begrenset holdbarhet kan det imidlertid kanskje være bestillingsvare. Sikkert lurt å sjekke ut først. Har du erfaringer hører jeg gjerne fra deg.

mandag 2. juli 2012

Å plante på kirkegården

Da jeg jobbet på hagesenter opplevde jeg ofte kunder som syntes det var vanskelig å finne planter til kirkegården. Jeg har vært på noen kirkegårdsvandringer, og tenkte jeg skulle prøve å oppsummere hva som er lurt å tenke på. Kanskje noen blir litt klokere før neste plantesesong.

Som med alt annet som omhandler planter, og plantetrivsel, så er jord viktig. Kanskje enda mer her, enn i hagen. På kirkegården skal plantene ofte klare seg selv. Det finnes egen jord til kirkegården så klart (det finnes snart egen jord til alt). Hvis du planter i jorda på kirkegården, og ikke bruker plantekasse, så er kugjødselkompost og en neve hønsegjødsel iblandet den jorda som er der, like lurt som kirkegårdsjord. Velger du å bruke plantekasse - så bruk krukkejord. Den inneholder langtidsgjødsel, og plantene tilfører næring til plantene hele sesongen.
Da var vi over på valget om man skal bruke plantekasse eller ikke. Plantekasser / selvvanningskasser kommer i flere størrelser og fasonger. Felles for de er at de består av to kasser, en som magasinerer vann, og en med hull i bunnen, som fylles med jord og planter. Den med jord og planter settes så oppi den andre. Det er selvfølgelig fordeler og ulemper. Fordelen er at du kan fylle vannmagasinet før du reiser bort på ferie, og har da vann til plantene en god stund. Ulempen er at når det regner så mye som det har gjør nå i det siste, så blir vannmagasinet overfylt, og plantene blir stående i for mye vann.

Uansett kan det være lurt å kante inn plantehullet. Sjekk med kirken der du bor hva som er tillatt på din kirkegård. Ulike størrelser og lover gjelder. Kanter du inn plantehullet unngår du at gresset kryper inn i plantene, og kantene blir slått mer nøyaktig med klipper. Det kan være lurt å ikke lage plantehulle for stort, hvis du ikke har tid til å følge opp plantene. Det er litt mer kostbart å kjøpe litt bredere kantstein, men det sparer deg for mange planter over tid. Det er lurt å plante tett. Tett planting hindrer ugress i å etablere seg så enkelt.
Så var det det vriene valget av planter.
Er det en grav du besøker ofte er valgmulighetene store. Er det derimot en grav som besøkes mer sjelden bør du tenke over hva slags planter som er der. Det bør helst være en plante med blomster som ikke må plukkes av, som tåler regnvær, sol og tørke. Noen må også ta hensyn til at støtta skygger endel for sola. Da er det ikke så mange muligheter igjen.
Mange foretrekker stemor tidlig på våren. Den småblomstrete står ofte lengre enn den storblomstrete. Begge står imidlertid fint til sankthans omtrent. Vårlyng er også svært vanlig, og blomstrer som regel greit til midt i mai, og faren for nattefrost er over. Har du lyst på noe annet på våren er det en ide å sette løk til høsten. Krokus, eranthis, snøklokker, klosterklokker og flere er løkblomster som villig stikker hodet opp på våren. Det er en god ide å sette løken i løkkurver på høsten. Dette er plastkurver som settes ned i jorda. På våren kan du grave opp hele kurven når du skal plante sommerblomster. Kurven tar du med hjem, der løken kan få stå og visne ned, og samle ny næring.

Betulia er en grei plante. Den tåler regn og tørke, og blomstene må ikke plukkes. Finnes i rød og rosa, samt en veldig lys rosa variant. Ikke blant det mest spennende plantevalget kanskje, men en trygg og sikker variant. Tåler ikke frost, så må plantes ut etter siste frostnatt, og byttes etter første frostnatt på høsten.
Knollbegonia er også en grei plante på kirkegården, men her bør de visne blomstene fjernes etterhvert. Denne sto flott til naturstein.



Isbegonia står også fint sommeren igjennom, og trenger nesten ikke vedlikehold. Her et eksempel på at det er lurt å plante tett, ellers blir utseendet ikke så lettstelt, og litt mer stusselig i uttrykket.

En annen klassisk variant er tåre og sølvplanter. Tårer står fint, og tåler endel skygge. Den tåler å tørke opp, men ikke tørke over tid. Tåre tåler heller ikke frost. Sølvplantene tåler nesten hva det skal være, og kan stå fint også etter frostnetter. Så her er det bare å bytte ut tåren med en hebe eller høstlyng, og så står det fint kanskje til snøen kommer, eller det dekkes med bar.


Stauder kan også være flotte ved graven. Her er det knoppurt (Centaurea) som blomstrer flott mot en naturstein. Her har perleblomstene pyntet gravstedet først.
Verbena er også en flott sommerblomst på gravstedet. Denne trenger også veldig lite vedlikehold, tåler tørke og regn, og trenger lite plukking. Dette er nok en verbena med opprett vekst, men det kan være greit å huske på at slyngplanter ofte også blir fine bunndekkere.
Her er natursteinen dekket med cotoneaster. Det tar tid og tålmodighet for å få den slik, men flott blir den. Her er ildtopp brukt som fargeklatt. Ildtopp (kalanchoe) er også en super blomst å bruke på gravstedet. Mange forbinder nok denne med en heller vanlig og litt kjedelig stueplante. Prøv den ute, og se hvor flott den blir. Har du ikke tid til å stelle så mye på graven kan en småblomstrert ildtopp stå flott lenge.