mandag 7. oktober 2013

Disse sommerblomstene må jeg huske å ha neste år.

Jeg har Cosmos som sommerblomster i år, som har selvsådd seg selv. Den ble utrolig vakker, så til neste år må jeg huske at jeg i tillegg til å så noen planter inne, også må slenge ut noen frø, som kan utvikle seg selv.
 
Cosmos

Da vi var på operataket med Plantasjen fikk vi med oss goodie-bag hjem. I den var blant annet en frøblanding med ulike sommerblomster. Jeg må si jeg hadde mine tvil - slike frøblandinger har jeg ikke høye tanker om. Som regel synes jeg det blir et salig kaos, hvis noe spirer i det hele tatt. Derfor slang jeg ut frøposen en plass hvor jeg tenkte at det ikke var så farlig, uansett hvordan det gikk. Nå må jeg imidlertid revurdere mitt syn på slike blandinger. Det ble et flott blomsterhav, og fostret noen flotte valmuer. Gjett om jeg har høstet frø, så jeg kan slenge ut en frøblanding også til neste år! :)


 
Femtunge har jeg alltid hørt skal ha det vått, og derfor har jeg ikke prioritert den hos meg. Planter som ikke tåler å tørke kan jeg rett og slett ikke ha. Her er også en ide som må revurderes til neste år. Denne ble plantet i slutten av juni, og da var det jo vått nok. Den har gjennom en varm og tørr sommer, med meg på ferie, og i liten potte stått kjempefint. Og den er jo vakker. Så da skal jeg vel prøve denne også til neste sommer tenker jeg.

 
I kjøkkenhagen skal jeg ha bondebønne. Det finnes mange fine frø, men bønnene til denne planta slår alt synes jeg. Vel verdt å ha, bare for å ha noe å vise, hvis det kommer unger på besøk. Det er magisk å åpne en grønn belg og finne disse rosa skattene. :)


lørdag 5. oktober 2013

Vakker, klar høst

Det har vært noen klare dager med kalde netter. Da er det moro å tusle ut i hagen med kamera. Se så vakre disse er. Nesten så jeg synes det er greit at det går mot vinter. Hver årstid sin sjarm heter det - det er visst noe i det. :)
Cosmos, som bare blir vakker en kort stund - før solen kommer. Da klapper den sammen.

Aster - denne tåler å være vintervakker en stund, og er like fin også dagen etter.

Knopp av høstasters - rene diamanten.

onsdag 2. oktober 2013

Et planteportrett - Høstormedrue

Jeg fikk av min mor for noen år siden denne stauden. Den er blitt en av mine favoritter. Det er av og til høsten kommer for tidlig, slik at jeg ikke får kost meg med blomstringen lenge nok, men i år får jeg blomstring! Det er veldig synd det ikke går å formidle duft over bloggen, for duften er halve opplevelsen av denne planten. Å komme ut en klar høstmorgen, og kjenne denne fantastiske duften - herlig! Stauden har herdighet H7, så den skal kunne overleve de fleste steder, men det kan altså hende at blomstringen kommer for sent. Min står i skyggen, noe som gjør at den er senere i blomst, men samtidig så er det svært få så vakre blomster som tåler, og trives, i skyggen. Den blir nesten 2 meter høy, og det gjør den faktisk. Da jeg gikk på skolen pugget vi navnet som Cimicifuga racemosa. Nå har den byttet familie, og heter Actaea racemosa. Sånn kan det gå, får pugge litt igjen da. :)
Fin er den i hvert fall.
Gikk helt bananas med kamera en morgen, så ha meg unnskyld for en haug med bilder - men den er altså så fantastisk flott. :) God høst!





Ikke bare meg som synes den er fin... :)